Hvorfor en blogg

Jeg vet ikke om denne bloggen noensinne kommer til å bli vist til noen jeg kjenner. Vet heller ikke om andre kan finne den og lese den. Egentlig aner jeg ikke hvordan en blogg fungerer. Trenger et utløp for alle følelsene jeg ikke klarer å snakke om. For alle tankene som gnager. For alt raseriet som gjør at jeg har intenst lyst å slå noen! Slå løs på hvemsomhelst! Samme hvem det måtte være! For alle tårene som faller…

Sorgen og savnet river og sliter i meg. 6 uker har gått siden hjertet mitt døde. 4 uker siden begravelsen. De 6 lengste ukene i mitt liv.

Jula kom og gikk igjen. Jeg klistret på meg et falskt smil og oppførte meg som om alt var greit. Alt for at mine to bonusgutter skulle få en fin jul. Mannen fikk for første gang høre at han kunne gå inn å sette seg når kjøkkenet skulle ryddes. Jeg hadde et veldig sterkt behov for litt alenetid der masken kunne få falle.

Mange netter med lite søvn i jula. På nattestid kommer alle tårene som ble holdt tilbake på dagtid. Alle følelsene kommer også, både sorg og sinne. Like mye sinne som sorg, til tider mer sinne enn sorg. Og alle tankene. Alle hvorfor… Alle hvordan… Alle hva skjedde… Så mange følelser og spørsmål at til og med sovetablettene jeg fikk av legen sliter med å skrue dem av.

Dessverre var takknemligheten stor første  juledagskveld da guttene skulle feire resten av jula med sin mor. Da var det bare en familiemiddag med min familie før alt av masker kunne falle for noen dager.

Første jul uten hjertet mitt er overstått. Det som skulle bli min beste jul noensinne… Min verste jul noensinne.

Lille skatten min💙  mamma savner deg så uendelig mye💔

 

Annonser

Ole Mikal

13.september 2019 kom verdens fineste lille gutt til verden, 16 uker for tidlig. En ufattelig skjønn liten tøffing på 630g. Født uke 24+1.

En liten tøffing som måtte kjempe for livet mye av de 10 ukene han levde💙 Og som beviste at en liten gutt kan klare veldig mye. Som aldri gav opp og som gav mammaen troen på at han kunne klare alt og at alt var mulig.

Men da vi trodde det verste var over og alle, inkludert legene, trodde veien videre var plankekjøring så skjedde det utenkelige. Ole Mikal fikk noe så uskyldig som en forstoppelse, og en uke senere, fredag 22.september, døde han, 10 uker gammel💔

Tilbake sitter en fortvilet mamma som prøver å forstå hva som egentlig har skjedd og som lurer på hvordan livet kan gå videre etter at det utenkelige har skjedd. Hvordan jeg kan gå videre med livet etter å ha begravd det kjæreste jeg noensinne har hatt. Min etterlengtede og høyt elskede lille gutt. Hjertet mitt💙

Annonser

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.